Noen ganger liker jeg å se litt tilbake på hva jeg gjort. Nå sitter jeg å leser noen reisebrev fra Norge på langs, og tenkte å dele ett med dere her 🙂 Det skal sies at jeg ofte under denne turen ligger med en Ipad med dårlig strøm og tid for å skrive dette. Skulle mange ganger håpet jeg kunne skrevet mer.
Morten Melgård Hansen (28) fra Øvrebyen i Kongsvinger er ikke den første som går Norge på langs, og blir neppe den siste.
Han er derfor ikke ute etter å gjøre noe som andre ikke har gjort før ham – han ønsker å gjøre noe han selv aldri har gjort.
- LES OGSÅ: Går 250 mil for moro skyld
Dette er Hansens fjerde reisebrev på ferden fra Lindesnes til Nordkapp.
- SE BILDENE HER: Morten finner roen i fjellet
Motbakke i 4-5 timer
Endelig jobber vi over 1000 meter over havet – vekk fra asfalt og innover fjellene.
De siste dagene tok vi en besluttning om å komme oss vekk fra asfalt og bobilturister som stopper midt i veien for å få et bilde, man kan jo lure på hvor mange feriealbum rundt i verden jeg kommer til å bli med i dette året.
Denne uken har jeg krysset fjellet mellom Austbygda og Veggli. Det høres lett ut. Men se for deg å ha 25-30 kilo på ryggen, sola steker og du skal fra 105 moh til 1135 moh. Det er motbakker i 4-5 timer.
Jeg har vært på mange rare treningsformen gjennom livet – trampet på en spinningsykkel i timer, mens en irriterende instruktør skriker: ”Kom igjen, nå blir det motbakke, skru opp tyngden og reis dere!”
Det å gå i motbakke med så stor sekk at man brude hatt blinkede lys med følgebil, det slår min erfaring innen spinning.
Hele fjellet for meg selv
Men omsider kommer vi på høyfjellet, og mot min forundring er det ingen å se, ingen å høre. Jeg har hele fjellet for meg selv.
Tørr man å prøve litt ukjente steder og har litt erfaring med kart, kan man virkelig finne de herligste perler. Norge som er et så sprekt og frodig land har masse skattekister.
Prøv en ferie utenom de største nasjonalparkene! Du vil bli overrasket over hva du finner.
Nå er det lite hjelp å få
Jeg har skrevet litt tidligere om hvor hjelpsomme folk er underveis. Dette må nok være lokale tilfeller.
De siste dagene har jeg spurt lokale om tips til gode leirplasser, og det er lite hjelp å få.
Jeg ligger nå litt utenfor Veggli, og tenkte at den lokale resturanten med lokal guide og lokal mat burde gi meg et godt tips. Jeg vet ikke om det så ut som jeg kom i bobil eller hva greia var, men han henviste meg til en camping i Kongsberg.
Jeg prøvde da å forklare dette på en annen måte, la derfor inn litt humor for å se om det hjalp.
Som syvende far i huset
Se for deg syvende far i huset av Ivo Caprino. Jeg står nå i resepsjonen på Veggli å veiver med armene og ruller på øyne med en stor sekk med norskeflagget på toppen.
”Jeg har reist lengre enn langt, over fjell og over vidde. Jeg skal nord og ikke sør, Kongsberg blir jo 5 dager feil vei!”
Selv med underholding kunne de ikke gi meg noe godt svar, så jeg fikk en is for god underholdning. Etter 10 minutter fant jeg leirplass.
Opp på fjellet igjen
I morgen er det opp i fjellet igjen, og Ranten og Gol står for tur. Det er heldigvis litt lettere å finne gode leirplasser i fjellet.
Etter å være så mange dager i fjellet alene er det faktisk ganske stressende og slitsomt å forholde seg til andre, eller være ett sted med mye mennesker.
Så det skal bli godt å trekke seg ut i fjellet igjen. Håper på noen fine dager med gode fiskemuligheter.
Bruke naturen og hodet
På en sånn ekspedisjon som dette dukker det opp helt nye sider, både på meg og Chylo.
Tror neppe du hadde sett meg på Vingerhotellet i Kongsvinger som en Ivo Caprino figur spurt om husrom. Men jeg merker at jeg setter pris på enklere og enklere ting for hverdag som går, og ønsker hele tiden å levere mer og mer uavhengiv av duppeditter og penger.
I Norsk natur har man ikke behov for dette hvis man bruker naturen og hodet.
Første brev sendt
I en alder av 28 år skrev jeg i dag mitt første brev og leverte den på posten. Det var noe spesielt å ligge i teltet å skrive ett brev. Man burde bli flinkere til det.
Ta med deg penn og papir, pakk sekken med litt god niste, dra til ditt magiske sted i marka, skriv ned tanker og følelser om noen du er glad i.
Sleng på ett frimerke, send det!