Denne gangen går turen vår til Tovdal. Vi har med 2 hester, 2 hunder og en selv utnevnt selvstendig 2 åring. Her er det mye som kan gå galt, og det ligger mye til rette for også at denne turen kommer til å bli veldig bra 🙂 

Med mange dyr på tur, er det kanskje det som krever mest organisering. Når det bare var meg og Christine var det bare å slippe dyrene ut, pakke ferdig å kalle de inn når vi skulle pakke på dem å starte det nye eventyret. Men nå har vi da en turbo på 2 år som løper rundt helt uten frykt. Så nå må alt dobbeltsjekkes, og det må legges en handlingsplan bare for å ta hestene av hengern og tar man da du hundene for tidlig så er sirkuset løs. Det jeg kanskje kjenner mest på er tiden før vi starter med turen. Det er mange faktorer som spiller inn. Stress og frustrasjon, og selv merker jeg at hundene våres tar opp dette med en gang, og jeg starter turen med super stresset hunder. Men nå har jeg lært det at bare vi har gått 50 meter, og kommer igang kjenner vi rytmen kommer og roen senker seg. Det er helt sprøtt hvordan innvirkning dette har på dyrene våre. Eneste dette enda ikke funker på er Noah, men jeg håper tiden snart kommer.

Tja, hvor skal man starte med Noah. Totalt sett begynner dette her å bli veldig gøy. Han er nå 2 år, snakker mer, går for det meste selv, og du kan roen han om han skulle slå seg totalt vrang. Denne turen viste han en perfekt side. Satt for det meste i bæreselen hele veien opp, og når han ikke satt der gikk han fint sammen med meg og hundene bak. Er faktisk veldig overrasket hvor mye han har endret seg siden sist tur. Når vi kommer frem er han faktisk med å slår opp leir, hjelper til med å finne teltstenger, og er med på det meste. Og han viser tegn på at han faktisk liker det. Det varmer så utrolig godt. Nå slipper man hele tiden å løpe etter å følge med. Han holder seg for det meste i nærheten. Når leirplassen nesten er ferdig roper jeg bare, : Badetid, så kommer svaret «Jippi». Så er vi igang. Og hvordan denne tassen er i vannet er super imponerende. Han er blitt kjempe trygg i vannet, i det han bare stuper uti vannet, han kan delevis også svømme siden av meg med armringer. Dette er helt utrolig å se. Måten han koser seg i vannet, og ikke bærer frykt med det. Nå er det bare viktig for oss å bygge siden av sånn at han ikke har noe grunn til å være redd eller føle seg utrygg i vann. Ikke presse for mange grenser, men la han lage de selv med trygge foreldre i nærheten.

Så kommer jo så klart middagstiden. Vi laget en knallgod gryte denne gangen, og det var så enkel turmat og ikke minst billig. Vi hadde kuttet opp løk, kantarell, hvitløk i en pose sammen med salt og pepper, så har vi en annen pose med biter av nakkekoteletter. Så har vi med tørrmelk. Det som er fint med tørrmelk er at det ikke blir gammelt, og perfekt å ha med på tur. En annen ting er at du med vannmengden bestemmer om du vil ha fløte eller skummet melk. Så i dette tilfellet hadde jeg ikke litt vann, som gjorde at jeg fikk fløte. Steke alt dette sammen, og ha bakt potet på bålet.. NYDELIG. Samme med frokost, så bruker vi tørrmelk til havregryn med litt sjokoladebiter og nøtter i.. MMMmmm.

Etter dette kommer jo så klart leggetid, og her har vi fremdeles en god vei å gå. Sovepose, leker, lyst i teltet, her er det mange faktorer som spiller mot oss, og sier det bare kort og greit. TOLMODIGHET.. Annet funger ikke for oss. Vi lot han leke litt alene i teltet, så fikk han sitte litt i soveposen foran bålet, så ble vi med han ikke å la oss. Han sovner normalt ca 20:00, men nå holdt han party til 23:00, men da ga han opp. Natten gjennom sov han greit, og det er så koselig å stå opp med han i teltet. Han kryper inntil deg og babler i vei. Han blir med ut og hjelper til med å fyre opp bålet. Men så kommer det kritiske punktet. Blodsukker. Denne tassen er lik sin mor. Får han ikke i seg frokost fort nok raser verden sammen. Så han sitter nå med frokostskålen i fanget å griner, mens jeg i full fart fyrer opp bål. Etter et par skjeer er vi igang , og smilet er tilbake. Et morgenbad og begynner sakte å bryte ned leirplassen.

Totalt sett, en helt perfekt tur. Nå har vi en tass som koser seg på tur, og vi ser også drar nytte av det. Han elsker å være ute, å kunne gå selv. Labbe litt bak med meg å hundene, eller sitte på hesteryggen sammen med mamma. Det er så utrolig mye fint man kan finne på ute, og vi ser helt klart at dette er en viktig arena for oss som familie, og ikke minst Noah. Vi alle husker gode minner fra vår barndom, og vi kan med det i bakhodet dyrke gode minner for våre barn 🙂

Del gjerne dine turer med oss 🙂 Ha en knallfin sommer!!