Noah har allerede sovet i en liten time, og jeg og Sonata har rukket å ha en liten rideøkt på jordet. Regnet har akkurat gitt seg, jeg er klissvåt og solstrålene titter heldigvis fram, da jeg skulle gi en undervisningsøkt til Linn og Victoria i går formiddag. Victoria og Linn har jeg nå kjent i tre år, og jeg må si det er like givende for meg hver gang å undervise de! Sommeren for tre år siden red jeg inn Victoria som en ung og sprek fire åring. Med Linn som veldig aktiv i prosessen, fikk vi gjort henne til en ridehest iløpet av sommeren. I dag er det fantastisk fint å se hvor trygge de har blitt på hverandre, og samspillet de enda er i gang med bygge. Linn har gjort en kjempe jobb i samspillet med Victoria. Denne ekvipasjen har vært med på å vise meg hvor viktig det er at eier er med i prosessen for at de sammen skal kunne bygge et sterkt bånn. Victoria kan være veldig eksplosiv og fort bli gira dersom omgivelsene er kaotiske. I slike situasjoner trenger hun at vi utstråler trygghet og er tydelige med henne. Ser hun at vi mener dette med hele vår kropp og energiutstråling føler hun seg trygg og roer seg. Så fra og løpe stresset rundt, bukke og staile, roer hun seg ned, tenker og blir med oss i øyeblikket med harmoniske øyne. Jeg husker fra sommeren tre år tilbake at Linn jobbet like mye med seg selv som vi jobbet med hesten. Fordi Linn nettopp anerkjente at også hun må jobbe med å kunne senke sin egen energi, få kontroll over redsel og stole på seg selv i situasjoner som hesten hadde fort for å gire seg opp, klarte hun å lykkes! Jeg er imponert over hvor mye hun har fått til, og hvordan hun nå klarer å roe seg selv og hesten ned i mange situasjoner som tidligere kunne endt med en hest som var mer over bakken enn på bakken. Jeg må smile når jeg tenker på en økt vi hadde sommeren etter. Linn kommer på stallen og det tordner og regner ute. Hun trodde den planlagte rideturen ble avlyst og byttet ut med en økt på banen. Men nei da, dette var jo en ypperlig situasjon å trene i! Vi salet opp, Linn måtte opp i salen og jeg gikk til fots ved sidna. Litt skeptisk var Linn i starten, men med diverse pusteøvelser og fokus på egen kropp og energi gikk det strålende. Victoria brydde seg ikke om bulder og brak, og Linn strålte da vi var tilbake på stallen. Victoria hadde skrittet rolig på slakke tøyler hele turen, uten noe form for høye sprell eller stress. Enda en barrière var brutt og båndet var blitt sterkere:) Fordi jeg kjenner denne ekvipasjen så godt og har fulgt dem på veien, er det utrolig inspirerende for meg å se hvordan de utvikler seg sammen. Vi avsluttet gårdsdagen med litt lastetrening med Linn sin andre hest og Fatiha var heldig å fikk litt akupunktur av flinke Linn. Tusen takk for at du gir meg tillit til å guide dere Linn, og tusen takk for nok en lærerik formiddag:)
