Hestene stortrives på årets andre overnattingstur!
Lørdags ettermiddag da regnet hadde lettet og solstrålene tittet frem, pakket vi mat, telt, leide hestene på hengeren og kjørte oppover i landet. Planen var å finne et leirsted på Ytre Lauvrak, 45 min. kjøretur fra Arendal. Siden gresset ikke er kommet ennå og det er lite mat å finne til hestene i skogen, satset vi på å finne et fint sted hvor vi også kunne parkere bilen. Da hadde vi høy til hestene lett tilgjengelig. Jeg driver å tenker ut løsninger som gjør det enkelt å transportere med seg høy på tur. Tidligere i år hadde vi med oss hestene på tur da snøen enda ikke var smeltet helt. Da ordnet vi med oss høy med at Tonic dro det på pulken. Litt urettferdig at han måtte bære deres høy som er mye mindre! Satser på at jeg finner en løsning så de kan bære sitt eget høy etterhvert!
Vi fant et idyllisk sted like ved et vann. Faktisk var det samme sted som vi var mye på tur da vi var små. Mange minner fra utallige blåbærturer dukket plutselig opp! Teltet ble slått opp på en liten halvøy, og en tråd ble snurret rundt trærene litt på innsiden av halvøya. Jeg gjerder alltid inn så hestene har mulighet til å komme bort til oss der vi sitter rundt bålet og sover. Flere netter når jeg har våknet midt på natta, opplever jeg at hestene står å hviler eller ligger og sover like ved teltet eller der vi sover. Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror de søker trygghet om natten i de timene de hviler ordentlig, i nærheten av oss.
Ettermiddagen gikk med til å lage en koselig leirplass med bål og mye ved samt kos med alle dyrene. Det er noe eget ved denne stemningen og opplevelsen. Jeg sitter der ved bålet og ser på flammene, hører fuglesang og hester som knasker på lyng og gresstuster og en hund som puster meg i øret. Det er en så sterk ro og fred over det hele. Dette er virkelig medisin for sjela og en opplevelse jeg unner andre å få oppleve! Det er mye jeg kunne klart meg uten her i livet, men aldri om jeg ville vært foruten muligheten til å oppleve øyeblikk som dette. Det er øyeblikk og stunder som er verdt mer enn all verdens penger, det er stunder som gjør meg lykkelig. Det er morsomt å sitte å studere dyrene. Sonata er på konstant leting etter grønne strå eller noe annet som kan smake godt. Inni mellom tar hun seg en pause og stiller seg opp med Fatiha som også nyter utsikten og roen. Fatiha finner seg gjerne steder hvor solstrålene er sterkest, og bare står å soler seg og slapper av. Hun har vært med på utallige turer som dette, og vet med å finne seg godt til rette og slappe av. Tonic tar seg gjerne et bad i nærmeste vann eller elv, før han finner en lynghaug som han legger seg godt til rette i. Chylo er livredd for at hun skal gå glipp av noe hvis hun mister oss ut av synet, og er som regel hakk i hæl på oss hele tiden. Et liv uten dyr hadde virkelig ikke vært det samme! Jeg tror de tilfører noe i livene våre som ikke kan erstattes av noe annet. Spesielt i dagens samfunn hvor vi stadig beveger oss lengre og lengre bort fra naturen, kan dyrene gi oss noe helt spesielt
Kvelden og mørket kom, og teltet med reinsdyrskinn og soveposer ventet. Det er like fint hver gang jeg opplever at hestene søker til oss på natten. Jeg pleier å våkne midt på natten når jeg sover ute. Da tar jeg alltid en titt til hestene, og det slår aldri feil. De står tett inntil teltet vårt og hviler. Jeg kikker ut og de titter på meg før de senker hodet igjen og sover videre. Det er ingen tvil om at turer og stunder som dette er med på å bygge en relasjon mellom oss.
Når jeg sover ute er det godt å stå opp tidlig og være vitne til at solen reiser seg opp bak trærne. Koke kaffe på bålet, gi frokost til dyrene og deretter lage frokost til oss. Da solen var kommet høyt opp på himmelen, la vi i vei på dagens lille topptur. Jeg er for tiden gravid i begynnelsen av åttende måned, og er ikke i min livs beste form kan man si. Men en topptur til nærmeste topp klarer jeg enda fint. Det er ganske spesielt landskap her oppe, da det for en del år siden var en stor skogbrann her. Fatiha er rene fjellgeita og kommer seg frem over alt. Hun ordner det meste selv, og går stort sett løs hele tiden. Sonata har litt igjen før hun når Fatiha sitt nivå, og trenger litt mer guiding. Vell oppe på toppen er det flere av oss som er svette etter mye stigning og sterk sol. Vi tar oss tid til å skue utover landskapet, før vi går litt videre innover
Utpå dagen på søndagen leier jeg hestene på hengeren igjen og vi kjører hjemover. Det kan virkelig anbefales å ta med hestene på turer som dette. Det trenger ikke å være mye styr og pakking, og man trenger heller ikke å reise langt. De små turene kan gi like mange magiske øyeblikk og opplevelser som de lengre turene. Ikke mins er det avslappende og energigivende med turer som dette inni mellom en ellers travel hverdag.