Et halvt år med blod svette og tårer er endelig forbi, og vi har nå bodd nesten to uker| i vårt nye hjem! En ubeskrivelig god følelse kjennes inni meg. Lettelse, takknemlighet og glede. Første september 2016 overtok vi Snippekjen gården. Uviten om all jobben som lå foran oss. Endel var vi forberedt på, men det ble mye mye mere! I noen stunder har vi vell angret begge to på at vi gikk for dette. Angeren har fort forsvunnet når vi et øyeblikk senere står og kjenner solstrålene på huden og nyter utsikten fra vår nye hage. Dog selv om hagen er full av materialer, tail og søle! Nå når vi kan sitte i sofaen på kvelden og se den fine tømmerveggen som er pusset med kjærlighet, eller skue utover jordet ved frokostbordet angrer vi ikke et sekund! Jeg har vært endel redusert de siste månedene. Vi venter en liten gutt til i juni, og svangerskapet har ført med seg mye kvalme, spying og slapphet. Dette har også gitt seg nå, så nå kan jeg både glede meg over gården, at vi er i hus og over vårt nye familiemedlem. Det har vært et utrolig tøft halvår, men vi har lært enormt. Ingen ting kommer av seg selv, og man må jobbe hardt for det man ønsker og vil oppnå. Vi har klart å realisere en drøm. Å eie et eget småbruk hvor vi kan dyrke våre hobbier på mange ulike vis. Vi har nå mulighet for å skape levebrød av det vi tror og står for, gi våre barn en oppvekst i samvær med dyr og naturen, leve i ett med dyrene våre og sist men ikke minst skape en gård hvor også andre mennesker kan kjenne ro, trivsel og mestring i takt med naturen.
Det er noen mennesker jeg spesielt vil takke. Det er to mennesker som har vært med på å gi oss muligheten til å oppnå en stor drøm. Mine foreldre har støttet oss på alle vis. De har vært der for oss hver dag og hjulpet oss frem til i dag. Både med husrom, arbeidskraft, barnevakt og økonomi. At jeg har en så fantastisk familie er jeg evig takknemlig for. At de har holdt ut med oss i hus til alle døgnets tider i seks måneder en utrolig. Og i tillegg vært med å jobbe på gården, passet Noah eks antall timer og gitt spesielt meg tro på at vi skal få dette til. Det er to unike mennesker som jeg ser enormt opp til. Det aller beste jeg har fått fra dem, må være evnen til å tro på seg selv og det man står for. Hvis man ikke gjør det kommer man ikke langt i mange tilfeller, og det er lett å gi opp! Takk for at dere alltid har vært der for meg, sett meg og lært meg visdom som kan brukes i tider hvor livet er tøft på ulike vis. Takk for at dere også er der for min kjære forlovede og for at dere bare er verdens kuleste besteforeldre!!! Noah digger dere og ser så opp til dere. Uten deres hjelp hadde ikke dette vært mulig for oss, så en uendelig stor takk til dere!!
En annen person som fortjener en uendelig stor takk fra meg er min kjære samboer. Morten har jobbet dobbelt omtrent hele perioden. Jeg har vært dårlig den meste tiden i høst og ikke klart å bidra så mye som jeg skulle ønske. Dermed har det blitt enda mere på Morten. Han har også lært seg ting han ikke kunne, og vist en enorm vilje til å få ting til. Selv om det kan virke håpløst og umulig har han funnet mot til å lære, feile og til slutt lykkes. Jeg er kjempe stolt av deg kjære Morten og tar av meg hatten for alt du har fått til her oppe. Det er en gave å kunne dele livet med en som har de samme drømmene. Nå ser jeg frem til å ha flere stunder hvor vi bare nyter tilværelsen og øyeblikkene her på gården. Sammen med hverandre, Noah, dyrene, naturen og andre mennesker som er innom. Selv om det enda er mye som gjenstår er den verste stormen over. Og vi kan ta oss tid til å prioritere det vi begge elsker. Å være sammen ute i naturen og nyte øyeblikkene. Nå er vi i hus, og bor ikke lenger i to hjem. Noah har fått eget rom og hverdagen kan normalisere seg. ToDo liste er laget for veien videre frem til lillebror kommer. så da er det bare å ta en ting om gangen, krysse av, og nyte fine stunder sammen innimellom.
Jeg har naturligvis ikke fått vært like aktiv når det gjelder hest det siste halve året. Det har blitt lite undervisning og lite planlegging mht kurs og div. Dette både fordi jeg har vært kvalm og dårlig og fordi all overskudd av energi og tid må jeg ha brukt på Noah og huset. For en måned siden ble Sonata akutt syk og jeg mistet brått en av mine to kjære hester. Det har vært utrolig trist og tragisk og hun etterlatte seg et tomrom i flokken og i våre hjerter<3
Nå er jeg klar for å tenke fremover. Med glede og med mer overskudd og energi kan jeg nå sitte å planlegge sommeren og veien videre. Vi har så mye spennende vi har lyst til å drive med her oppe. Og jeg er sikker på at vi vil få mye av det til etterhvert. Tar vi en og en ting av gangen, jobber målrettet og husker å gi hverandre og barna uendelig med kjærlighet underveis er alt mulig! Det har vi allerede erfart. Å SE hverandre og gi hverandre positive tilbakemeldinger på det vi er gode på, fører til at vi får tro på den vi er og det vi driver med. Og sånn er det vell med oss alle… Barn, ungdom, voksne, ja til og med dyrene.. Ser vi dem for den de er, vil de lære å elske seg selv, tenke at «jeg er bra nok», og utnytte sitt fulle potensiale på en bedre måte. Og ikke minst bidra til at vi føler mere fred og ro inni oss og kan ha det godt med oss selv. Nettopp dette er vell noe av det som gleder meg mest over at vi har fått realisert drømmen. Det å kunne bo nærme naturen og dyrene er med på å gi meg indre ro og balanse. Det er rart med det, kanskje vi har ulike ting som fører oss dit hen.. Og ingen andre eller noe annet fungerer bedre på meg enn dette. Det er jo noe med det å komme nærmere det som en gang var det mest naturlige for mennesket.. Det er noe jordnært og ekte med naturen, og det fører naturlig ro med seg. Å kunne gi barna mine en oppvekst med dette er jeg utrolig takknemlig over. Ingen ting varmer mere enn da Noah i dag kommer løpende da jeg kom ut og sier: «Mamma, jeg og pappa så et ekorn i treet. Vi drev og jobbet og så et ekorn!« Noah smiler fra øre til øre og er så stolt over å ha sett et ekte ekorn i hagen. Eller når han setter seg ned i skogen og sier jeg må være stille. «Hysj« sier han og holder fingeren over munnen. «Mamma vi skal høre på fuglene som lager lyd«. Eller når han henter et glass med lokk og sier vi skal finne noen dyr oppi. Og hver gang vi finner en liten bille, en edderkopp eller tusenbein blir han like glad. Når vi spør han hva han vil gjøre i dag sier han 9 av 10 ganger: «Gå tur i skogen mamma. Brenne bål og ha med niste«. Selv om han ikke har bodd bare et sted de første to årene, men flyttet hele sju ganger! Har vi klart å gi han noe stabilt, trygt og godt. Nemlig våres kjærlighet og tilhørigheten til naturen. At han allerede er så glad i å være ute og nyter naturen på samme måte som oss, er rørende å se. Jeg kan nesten ikke vente på alle de gode øyeblikkene som venter oss<3