Jeg hjelper med posisjon maylinnFredags morgen møtte det opp en liten gjeng med flotte hestedamer på stallen. Årets sommerkurs var i gang. Vi skulle bruke helgen sammen på å studere og lære om hvordan vi mennesker kan få en sterk og nær kontakt mellom oss og hestene. En kontakt hvor vi kjenner en slags magnet mellom oss og hesten, som trekker oss sammen. En usynlig energi som dannes mellom oss når hesten føler trygghet, gjensidig tillit, kjærlighet og harmoni. Denne magnetismen som kan dannes mellom en hest og et menneske, er utrolig fint å få oppleve. Det er en stor gave hesten gir oss. En gave som må tas vare på med den største kjærlighet. Det kan være flere former av magneter som kan dannes mellom et menneske og en hest. Den jeg søker, er den som slipper hesten fri samtidig som det er kontakt mellom oss. Den som tillater hesten å vise sitt sanne jeg. Sin vakre energi, sine fine bevegelser, sine våkne og glade øyne, en avslappet kropp med ro innvendig samtidig som kroppen er levende og energisk, hesten sin SPIRIT. Denne kontakten er kun mulig å få dersom hesten føler seg sett og forstått. Den skal ikke føle redsel, eller noen form for smerte. Den skal kunne slappe av i sinnet og ikke føle stress. Den skal forstå signalene og ikke føle kontrabeskjeder. Hesten skal ikke føle seg holdt igjen, men ville vise sin stolte og praktfulle kropp i bevegelse. Dette med menneske på sin rygg eller på bakken.

Kvolmin kommer inn til kristnaDet er meg en stor glede at jeg får lov til å veilede noen mennesker på veien mot å oppleve dette. Når magneten først kjennes, er mitt mål at menneskene aldri vil gjøre kompromi med hesten lengere. Hvordan kompromi mener jeg? Ja det er nesten umulig å forklare, og umulig og forstå uten å først ha kjent denne form for kontakt. Det er så praktfullt og takknemlighets fullt å få lov til å kjenne på denne kontakten med din hest. At når den først er der, vil enn gjøre alt for å ikke minste den, og alt for å beholde den. Da vil det ikke lenger være et alternativ å ta hesten med i situasjoner som fører til stress, redsel, smerte, frustrasjon eller annet som får frem fluktinstinktet i hesten. En kan sammen være med på mye, men når det er en dyp kontakt mellom hest og menneske vil ikke hesten føle stress eller redsel. Fordi den stoler på sin eier.  Eller situasjoner som gjør at hesten lukker seg inni sin egen kropp, og gjemmer sin vakre og praktfulle spirit langt inni der et sted. Likedan som vi må trene opp øyet vårt til å se når hesten bærer seg riktig og beveger kroppen på en positiv og selvstyrkende måte, må vi trene opp øyet og sansene våre til å se og føle hestens spirit og glede. Hva er forskjell på en glad og “åpen“ hest contra en ulykkelig og “lukket“ hest?

Løslongsjere uten hestMennesket har en stor og vanskelig oppgave dersom enn vil oppnå en kontakt som dette med sin hest. Det fins ingen snarvei, og det går ikke å gjøre kompromi på veien. Nettopp derfor er det nok også så få som er klar for å gå denne veien sammen med sin hest. Mennesket skal være villig til å jobbe med både sin ytre og indre balanse. Søkelyset skal vendes mot oss selv, og se hva vi må arbeide med. Er det min redsel? Mitt stress? Min frustrasjon og mitt sinne? Min usikkerhet eller min stahet? Den indre balansen finner ikke balanse dersom dette ikke kommer opp og frem. Enn må kunne balansere seg selv når frustrasjonen viser seg, og enn har lyst til å gjøre noe som ikke er rettferdig ovenfor hesten. Enn må kunne balansere seg selv når redselen holder på å ta overhånd eller staheten titter frem. Hva er min grønne knapp for å gjenopprette min indre balanse? Fins den? Klarer jeg å lage en? Hesten vil vi skal være autentiske, til stede her og nå sammen med dem. De er som små barn, lever og reagerer i nuet på omgivelsene rundt seg. De leser oss som åpne bøker, og de speiler oss mer enn vi ofte klarer å se oss selv. Å være med hester på dette planet er en reise i selvutvikling og en reise mot indre fred og ro. Men er det ikke nettopp derfor mange driver med hest? Spesielt i voksen alder. I stallen og med hestene blir vi oppslukt i noe. Vi kommer bort fra hverdagens stress og finner ro og tilstedeværelse med hestene. Det er bare viktig at hesten også kan føle indre ro og kjenner på sin spirit når den er med oss. Mennesket må også gi de riktige signalene til hesten. Den indre utstrålingen er viktig, men de ytre signalene er også viktige. Når enn er med hesten fra bakken sender kroppen vår ut mange signaler hele tiden. Enn må bli bevisst vår egen kropp og kjenne hvor enn har armer og ben. Enn må vite hvor vi sender ut signaler, så vi kan samarbeide med hesten og dermed opprette er språk hesten kan forstå. Hesten skal ikke lære seg vårt språk. Vi må lære oss hestens språk. Til sammenligning har jeg mange situajsoner fra min jobb som lærer. Her er jeg ofte med barn som kan ha utfordrende adferd. Det hadde tatt seg ut om vi voksne forlanget at barna måtte lære seg hvordan vi voksne ville ha det til enhver tid. Nei, vi voksne skal sette oss inn i barna sin situasjon, vi skal forstå årsaken til en handling og ha fokus på det. Ikke reagere tvert på en ytre handling og gi straff for det. En dypere forståelse bak enhver handling, gir en dypere kontakt og en sterkere tillit.

I helga har vi hatt fokus på alle disse momentene. Vi har lært om og jobbet med den ytre balansen. Øvd på riktige posisjoner med vårt kroppsspråk på hverandre. Øvd på å være tydelig, men samtidig vise kjærlighet i handlingen. Vi har gjort ulike øvelser som gjør oss bevisst vår egen kropp. Snakket om ulike temaer og jobbet med vår indre balanse på ulike måter. For meg har det vært en lærerik og kjempe koselig helg med en super fin gjeng. Jeg takker dere alle for at jeg får lov til å veilede dere. Jeg takker dere for at dere er villig til å SE hestene deres, og vil gå en vei uten å gjøre kompromi hvor hestene får lov til å vise sin SPIRIT. Tusen takk!